I Brasils hjerte

Paradoksalt nok la den brutale slavehandelen grunnen for mye av det vi elsker med Brasil. Bli med til landets første hovedstad – Salvador.

Lyden av trommer dundrer mellom husveggene, og jeg følger den oppover brosteinen, inn i labyrinten av de gamle kolonihusene i Pelourinho, dypt inne i Salvadors historiske sentrum. Skinnende gule og røde bygninger står vegg i vegg med falmete husfasader. Dette er selve hjertet i Brasils mest multikulturelle by.
Når gaten vider seg ut i et avlangt torg er trommelyden redusert til en romling i det fjerne. Som et tordenvær på vei bort. Det er hett. Luften er så tett av fukt at man nesten kan skjære i den.
På torvet står en gruppe unge menn kledd i hvitt, avventende og spente. De søker blikkontakt med de mange turistene der de sprer seg ut over plassen, som er omkranset av en kirke, restauranter, kafeer, iskremsjapper og gallerier. En enslig tromme gjør et forsøk på å få folk til å stoppe opp, men de fleste trekker inn i skyggene bortenfor, unna den stekende solen. På trygg avstand fra gjengen av veltrente, unge menn, som tøyer forsiktig ut i skyggen av et stort tre.
Plutselig, som på signal, er to menn i «tottene» på hverandre. I flytende, iscenesatte bevegelser jager de hverandre inne i sirkelen av mennesker som med ett har begynte å samle seg rundt de to. Et raskt utfall tas imot med en unnamanøver så kjapp og samtidig så grasiøs og innstudert at det går et gisp gjennom tilskuerne.
Jeg blir stående som fjetret.

Saken fortsetter under bildekarusellen

Foto: Bjørn Moholdt

Trommene kaller
Capoeira er både en kampsport og en dans som kombinerer ballettens klassiske bevegelser med kampsportens mer improviserte innfall. Den tar opp i seg både det brutale og det grasiøse, som et bilde på det flerkulturelle Brasil i spennet mellom bunnløs fattigdom og uvirkelig overflod. Mellom de millioner av slaver som på brutalt vis ble fraktet over til Sør-Amerika, for å bygge det opp omtrent fra bunnen av, og de portugisiske kolonistene, som tok det enorme kontinentet i sin besittelse.
Dansingen på torget tiltar. Nye utøvere supplerer de som startet oppvisningen, sparkene blir høyere og dristigere. Akkompagnementet også blir heftigere for hver nye utøver. Det ligger i capoeiraens natur å utfordre. Ikke ydmyke, men snarere å anerkjenne styrke, hurtighet og eleganse i den enkeltes utførelse, inntil «taperen» resignerer og trekker inn i sirkelen.
Publikum spiller med, klapper og hisser opp utøverne, som lar seg friste til å satse endra dristigere. Svetten siler i den stekende solen, muskelspillet og utholdenheten imponerer, inntil kreftene tar slutt og dansen slakker ut og trommene blir til en svak risling over trommeskinnet.
Da hører jeg tromming fra det fjerne igjen, den samme som tidligere, og jeg følger lyden nedover smugene fra der jeg kom tidligere, til jeg er nederst i en av sidegatene. Der står et knippe barn og hamrer løs som om det gjaldt livet, mens en myndig dirigent vifter takten. Rytmesansen er upåklagelig. Selv den yngste av dem holder takten med imponerende kontroll.

Turistinformasjon
www.embratur.gov.br,
www.turismo.gov

Slik kommer du dit
Vi reiste med flyselskapet TAP til Salvador via Lisboa. Av selskaper som arrangerer turer til Brasil kan vi nevne Orkidéekspressen, Wikstrøm Reiser, Espnes Reiser, Dreamtravel, Islandia Travel, Via Brasil, Normanns Reiser, Apollo, Ving og Net Travel Service AS.

Sov godt
I Salvador bodde vi på utmerkede Hotel Pestana Bahia i bydelen Rio Vermelho.
www.pestana.com

Spis godt
Bahia er selvsagt sterkt influert av det afrikanske, med mye koksmelk, tomater og krydder i maten. Skal ha litt tradisjonell moquecue (gryterett av fisk) er Mercado Modelo å anbefale.

Å se og gjøre
Det finnes flere steder og skoler som har oppvisning i capoeira. Sjekk med hotellet eller turistkontoret når og hvor. Du kan også delta i candomblé-seremonier. Her er også hotellet i regelen behjelpelig.
Karnevalet i Salvador er spektakulært. I 2010 arrangeres det offisielt mellom 11. og 16. februar.
www.bahia-online.net.

Helse og sikkerhet
Sjekk med fastlegen når det gjelder vaksiner. Malariaprofylakse er ikke nødvendig så lenge du ikke skal inn i Amazonas. Folkehelseinstituttet anbefaler generelt å ta poliovaksiner samt vaksiner mot hepatitt A, difteri/stivkrampe og gulfeber.
Hovedgatene i Pelpourinho er relativt trygge. Generelt anbefales det å bruke taxi om du skal bevege deg over større distanser, særlig om kvelden.