På let etter Sørlandet

Er Sørlandet et sted, en tilstand eller bare en myte?

Aaah, du blide, bedagelige og sommerlige Sørland. Norges Saltkråkan! Bølgeskvulp og måkeskrik. Rekepilling ytterst på brygga, makrellen har kommet og Jørgensen har visstnok fått seg enda en ny katt å fortelle sine skrøner til. Hvitmalt idyll og langsomme dager. Badetemperaturer, jordbærpriser og folk som virkelig har skjønt det.

Vi østlendinger vet godt hvordan vi vil at det skal være. På Sørlandet er det for eksempel solrik sommer hele året, og tiden har i grove trekk stått stille siden Vilhelm Krag lanserte begrepet «Sørlandet» i 1902.

For sørlendingene selv er bildet noe mer komplisert.

Myten om Sørlendingen

Lillesand havn er stille før stormen. Det vil si før høysesongen. Før fellesferien. Før den årlige, uunngåelige invasjonen.

En kar med bløde konsonanter og harde never mekker på en vintersløv innenbordsmotor. En annen er nettopp ferdig med vårpussen og spretter en Arendalspils i akterdekkets kveldssol.

Ut av styrhuset på «Havørn», en 47 fots skøyte fra 1955, stiger Svein Såghus som er formann i Blindleia kystlag. Det er oppussingsdugnad på båten, som kystlaget overtok da den mistet fiskekvota for noen år siden.

– Du veit hvem som fant opp den såkalte Sørlendingen?

Svein virker ikke alt for glad i den stereotype, værbitte ulken med seig diksjon og ditto livsstil.

– Det var østlendinger som kom hit rett etter seilskutetida. Da gullalderen langs sørlandskysten var over, var det en viss type folk som ble igjen her. De som trivdes med en litt roligere tilværelse på holmer og odder. Mer foretaksomme folk fant arbeid og virke annet steds hen.

Andre har gått til bøkene i jakten på Sørlendingens mytologi. Den nå pensjonerte professor i nordisk litteratur, Bjørn Hemmer fra Tromøya ved Arendal, har sågar stilt spørsmålet om ikke Sørlendingen kan være en litterær oppfinnelse. (En grundigere utdyping kan søkes i hans bok «Sørlandet og litteraturen» fra 1995.)

Av disse sørlandsdikterne står Gabriel Scott (1874–1958) i en særstilling, ikke minst gjennom sin skildring av den jordnære fiskeren Markus i boka «Kilden» (1918). I nyere tid har Øyvind Thorsen gitt et mer humoristisk bidrag i boka «Yes, sør! - Tanker på trammen» (2007), der han forteller og filosoferer rundt Sørlandet og sørlendingens vesen.

Det er gjerne det sindige, jordnære og tilbakeholdne som fremheves. Det heter seg for eksempel at om du får en sørlending som venn, har du en venn for livet. Får du en sørlending som fiende, får du aldri vite det.

En slik holdning kan derimot også defineres som dannelse og høflighet. Landsdelens historisk sett tette forbindelser til det kontinentale Europa gjennom skipsfart og handel, har satt et stort og langvarig preg på Sørlandet. Her finner du sterkere internasjonal innflytelse og en mer diplomatisk omgangsform enn nordpå eller i innlandet.

Man verken forhaster seg eller forsnakker seg her. Sies det, i alle fall. Eller, som en sørlandsk bekjent av undertegnede påpekte, er noe det aller sterkeste en mann fra hans landsdel kan få seg til å si dersom kona har irritert vettet ham: «Det var lige før jeg sa noe.»

Temmelig typisk Sørlandet

Utseendemessig er Lillesand klassisk sørlandsidyll god som noen. Rikdommen som kom gjennom trelasthandel og seilskutebygging på 1800-tallet er godt synlig i arkitekturen, selv om tidene har forandret seg. Sentrum består nesten utelukkende av hvitmalte, eldre trehus, med Vestregate som en smal og spesielt sjarmerende indrefilet.

Riktignok valgte en del sørlendinger i gamle dager kun å male fasadene med statusfargen hvit, mens rimeligere rødmaling ble brukt på resten av huset, men det får da være grenser for autentisitet. Hva som skal vernes, hvordan og hvem som skal betale, er selvsagt et evig aktuelt spørsmål blant beboerne, men for tilreisende er det dette vi vil ha. Det klassiske Sørland. Klisjeene.

– Sørlendingene er klossete sjarmerende og så sosiale at det nesten gjør vondt, synes Martine som jobber på det smått legendariske Hotell Norge i Lillesand.

Jeg spør den innflyttede ungjenta fra Rælingen hva Sørlendingen egentlig bedriver om vinteren.

– Nei, det er nok fint lite. De holder seg nok mest innendørs og kakler, ler hun.

På Hotell Norge sitter det sørlandshistorie dypt i vegger og møbler, og hotellet er rettmessig med i organisasjonen De historiske. Hotellets eldste del ble bygget på 1830-tallet som bolig for den irske rebellen og rømlingen Robert Gonsalvo Major.

Da det ble hotelldrift her fra 1873, ble stedet et naturlig midtpunkt under byens storhetstid. Knut Hamsun satt her og skrev på 20- og 30-tallet, og rommet hans er stilfullt innredet i den tids stil. Kong Alfonso XIII av Spania har også bodd her, og dype divaner, mønstret tapet, gamle fotografier og blåhvitt porselen gir hele stedet en herskapelig og historisk atmosfære.

Det er nok dem som også søker dette når de valfarter til Sørlandet sommerstid. Et frosset tidsbilde i varmen. En nostalgisk idyll som gjerne rommer kontinentale vaner, litterær kraft og lange kjoler. Et slags romantisk, maritimt Jane Austen-landskap, med måker.

Sørlandets padleparadis

– Sørlandkysten er helt fantastisk for padling, konstaterer Lars Verket.

Påstanden er ikke overraskende, i og med at det er dette mannen lever av. Mannen bak Kayak Experiences i Kristiansand holder padlekurs, gir ut padlebøker, har utstillinger med padlefoto, organiserer guidede padleturer og leier ut kajakker.

Han trer på seg tørrdrakt og en kajakk ved Odderøya, og er klar for nok en tur.

– Jeg jobbet med data og nettavis tidligere, men fra 2006 har det vært fulltids kajakk og friluftsliv for meg. Som jeg så noen skrev på Facebook forleden: Hvorfor være inne, når alt håp likevel er ute?

Selv om «Sørlandet» kan sies å betegne begge Agderfylkene i sin helhet, er det ved kysten det ikoniske Sørlandet finnes, og Lars kjenner denne kysten bedre enn de aller fleste. Han har padlet den opp og ned, inn og ut, og gitt ut bøker som «Padlegleder i sør», «Padleguide for Vest-Agder» og «Padleguide for Aust-Agder».

– Som stillferdig padlende har man nok større sjanse for å treffe på den klassiske, sindige sørlendingen enn om man kommer brølende i en skjærgårdsjeep, mener han.

Sørlendingene som sådan lever likevel ikke så tett på sjøen som de en gang gjorde. Lars ser en bevegelse fra et levende kystlandskap til det han kaller et dødt kapitallandskap, der påkostede hytter og landsteder overtar nærmest sjøen, på øyer og holmer. Gamle uthavner blir fralyttet, og om de ikke forfaller, overtas de av feriefolk. Mye kunnskap om livet langs kysten forsvinner, mener Lars.

– Det var en kajakk som ble delt i to her for et par år siden, og det er en del råkjøring, sier han, men understreker at Sørlandet likevel fremdeles er et padleparadis.

– Det er mange plasser her der du kan få padle helt i fred, selv midt i fellesferien. Her er det dessuten sjelden du behøver å utsette deg for vær og vind. Starter du i Tvedestrand, du så og si padle innaskjærs til Kristiansand og Mandal. Jeg prøver ellers å få flere til å oppdage hvor flott det er å padle her døgnet rundt. I soloppgang og fullmåne. Og om vinteren. Vinteren er fantastisk her!

Er den lokale fiskeren kvintessensen av sørlendingen? Foto: Ingvald Bergsagel

Fisk og øl på Sørlandet

– Leiter du etter Sørlandet, sier du? Ja, da har du kommet rett. Det er her!

Fiskehandler Kjell Støle på Fiskernes salgslag i Grimstad gliser om kapp med torsken han holder frem. Og, jo da, makrellen har kommet.

– Det er her på fiskebrygga alle til slutt havner om sommeren, veit du. Da er det liv og røre her, kan du tro.

Ingen tvil om at turisme og hyttefolk er god business for næringslivet i sør. Noen gnisninger mellom festglade ignoranter fra bemidlede Akershus-hjem og lokalbefolkningen i sør er nok ikke til å unngå. Støle er derimot bare glad for sommerens invasjon.

– Det kommer mange østlendinger, men det kan aldri bli for mange! De er veldig glade i villaksen vår. Og fiskekakene. Og reker, skal de jo ha.

Nok en gang må jeg spørre mitt idiotiske spørsmål om hva sørlendingene gjør vinterstid.

– Nei da ligger'n på sofan med pledd over seg, fyrer med ved og fryser, ler Kjell, som ber meg få med at de også tilbyr utkjøring av ferdigdanderte skalldyrbord, til feriegjester som vil ha fest uten stress.

Fiskernes salgslag har liksom alltid vært der, og hører med til en inngrodd forestilling om Sørlandet. Det gjør i mindre grad nykommeren Nøgne Ø, et kompromissløst, prisvinnende mikrobryggeri.

– Folk her i Grimstad trodde vi var gale da vi startet opp, men i dag er tonen en annen, forteller Cathie Jikiun.

Hun er selv opprinnelig lærer og fra Malaysia, men ble nærmest med i dragsuget da hobbyprosjektet til mannen Kjetil vokste seg stadig større.

– Du blir ikke profet i eget land, sier man, og vi møtte mye skepsis lokalt. Men når vi nå vokser oss ut av lokalene her på Gamle Rygene kraftstasjon, har folk vært livredde for at vi skulle flytte ut av kommunen.

Snart flytter de til «den ytterste nøgne ø» på Haslatangen, og grimstadværingene kan puste lettet ut. Det er ikke nødvendigvis det beste eller billigste lokalet av de bedriften har sett på, men det er innenfor Grimstad kommune.

- Uten å reklamere – for det har vi jo ikke lov til – har vi nå blitt en turistdestinasjon med flere besøkende enn Ibsen-museet i Grimstad, forteller Cathie.

Det er ingen overdrivelse å si at Nøgne Ø er bedriften som i dag setter Grimstad på verdenskartet. De har vunnet sin andel edelt metall for sine kraftfulle brygg på noen av verdens største ølfestivaler, og sist jul sprengte deres juleøl Dagbladets skala med terningkast syv.

Fortsatt er nok sørlendingene litt skeptiske til «nykommerne». Da Nøgne Ø nylig arrangerte en prøvesmaking for sin nye, alkoholfrie stout Stuten i Oslo, var det kaotiske tilstander og lange køer. Da de inviterte til tilsvarende arrangementer i Grimstad og Arendal kom det kun et par–tre stykker.

– Men det er veldig koselig her, altså. Og veldig lett å bli kjent med folk, understreker Cathie.

Hotell Norge er med i hotellkejden De historiske. Foto: No Name

Mot Sørlandets ende

Jeg drar videre nordover langs kysten. Sørlandet tar offisielt slutt etter Risør og Sørlandsporten, selv om nok Kragerø, Brevik og sågar Åsgårdstrand kan påberope seg «sørlandske» tilstander.

Jeg kjører gjennom bokbyen Tvedestrand, og etter enda noen mil på svingete, smale veier når jeg det vesle tettstedet Gjeving.

Her tar fergen rundt fire minutter over til den gamle uthavna Lyngør, som for tjue år siden ble kåret til Europas best bevarte tettsted. I dag er det kun 64 fastboende igjen, og deriblant ildsjelen Kari Laurendz som forlot reklamebransjen i Oslo for en noe annerledes tilværelse i sør.

– Da jeg først kom ned her holdt jeg på å gå på veggen av hvor treigt ting kunne gå og hvor lenge folk kunne stå og bare preike om løst og fast. «At det går an», tenkte jeg, men det var nok bare det at jeg hadde stresset fra Oslo med dypt i margen.

I dag driver hun lokalbutikken og restaurant her, sammen med sin Ronnie. Pensjonatet Hos Kari og meg har de derimot lagt på is. Man skal jo ikke jobbe seg i hjel heller.

I likhet med padler Lars, synes Kari det er aller flottest her på vinterstid.

– Jeg prøver å overbevise folk om at Sørlandet finnes hele året, men det er ikke så lett.

På butikken treffer jeg Erik Bjørn-Hansen på hans søttiandre fødselsdag, som han ikke vil ha noe oppstyr rundt.

– Jeg er fra Bærum, men far var født på Lyngør, og vi har aner tilbake til 1700-tallet herfra. Selv pleier vi å være her fra mai til oktober.

Erik synes ikke mytene om Sørlendingene holder vann lenger.

– Før kunne det nok være litt «mañana, mañana» langs kysten her, men i dag finner du alle slags folk. Det var jo seilskutetiden som var den store blomstringstiden, og da var det et yrende liv her ute. Også om vinteren. Men vil du vite mer om historien bør du snakke med Mette. Hun bor rett bak her, er 93 år og kan historien på rams.

Det blir ingen prat med Mette denne gangen. Jeg må rekke ferga til fastlandet, Oslo-stressa som jeg er.

Jeg bestemmer meg rett og slett for at den gamle damen i huset bak butikken på Lyngør er selve Sørlendingen. Det er godt å bevare noen illusjoner.

Fem anbefalte til Sørlandet

Kajakktur i Randesund

En av padleveteran Lars Verkets aller sterkeste anbefalinger, med den bevaringsverdige bebyggelsen Skippergata og Grønningen fyr som et par høydepunkter. Lei en kajakk eller bli med på guidet tur.
Kayak experiences

Nytelser på Nøgne Ø

Grimstadbryggeriets prisbelønte brygg får du servert en rekke steder i omegn, men hvorfor ikke stikke innom selve bryggeriet for en prat og omvisning? Send en mail på forhånd for å høre om det passer, og vit at de snart er på flyttefot til Haslatangen.
Nøgne Ø

Historiske Lyngør

Denne gamle uthavna mellom Tvedestrand og Risør er kåret til Europas best bevarte tettsted, men dra dit for menneskene, ikke husene. 64 fastboende er det igjen her. Trivelige folk og Kari på butikken kan introdusere deg for dem alle. Det går ferge fra Gjeving, og bommer du på den er det alltids noen som kan svippe deg over.
Lyngør.no

Båttur i Blindleia

Unn deg en sakte seilas gjennom en av Sørlandets vakreste kyststrekninger. Den strekker seg innaskjærs mellom Kristiansand og Lillesand, og har du ikke egen båt, tilbys det charterturer og utleie fra begge byer. Eller du kan ta rutebåten M/B Øya.
Blindleia.no

Festivaler på Sørlandet

Hove festivalen går av stabelen på Tromøya utenfor Arendal fra 26. - 29. juni med artister som for eksempel Snoop Dogg, The Shins, Big Bang eller Rage against the machines. 25.-28. juli er det Canal Street festival i Arendal, med blant andre Dum Dum Boys, Jethro Tulls Ian Anderson, Veronica Maggio, Admiral P og Nils Petter Molvær.

Mer om Sørlandet på nett

www.visitsorlandet.com

no.wikipedia.org/wiki/Sørlandet

ABONNER PÅ REISER & FERIE digitalt eller på papir