Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold

Venezia må oppleves før det er for sent. Venezia må oppleves før det er for sent. Foto: Bjørn Moholdt ( Reiser & ferie )

Eventyrenes by - Venezia

Renessansebyen Venezia fortsetter å fengsle oss og pirre fantasien.

Vil du lese mer om Venezia kan du kjøpe Reiser & feries oktoberutgave digitalt her

Venezia er verdens største friluftsmuseum. Som en enestående selvmotsigelse ligger den der ute i havet og venter på sitt endelikt. Undergangens komme skyldes ikke de stadig høyere prisene, eller monsterbølgene av turister som hver dag flommer gjennom byens smug, kanaler og mektige plasser.
Venezia lever på lånt tid. Med tiden vil havet sluke byen. Selv om man i noen år ennå klarer å holde elementene i sjakk er skjebnen viss: De mektige palassene vil forsvinne i vannmassene, Markusplassen vil ligge på havets bunn, og innbyggerne vil måtte flykte tilbake til fastlandet, der de kom fra for mer enn 1500 år siden.

Dette bør du se i Venezia

Smugene i Arsenale idet solen stiger opp over Lido di Venezia: Byen har så vidt våknet til liv. Borte er flokkene av turister. Gondolene ligger godt fortøyde og dekket til ved inngangen til Canal Grande, men vaporetta numero uno har for lengst begynt å gå sin faste melkerute mellom Lido vest i lagunen og byens sentralbanestasjon i Canal Grandes nordlige utløp.
Vaporettoene er Venezias vannbårne busser. De frakter deg over store deler av byen, selv om det meste kan nås til fots.

«De beundret byens gamle magi og dens skjønnhet», skrev Italia-kjenneren Ernest Hemingway i boken «Across the river and into the trees». Handlingen utspiller seg hovedsakelig i Venezia etter Den store krigen, og en kald vinterdag ankommer hovedfiguren byen via Canal Grande.

La Serenissima (Den opphøyde) viser seg fra sin beste side denne morgenen. Idet solen bryter horisonten blir de eventyrlige palassene på Canal Grandes vestbank lagt i et gullrødt lys. Palazzo Giustinian, Palazzo Loredan, Palazzo Moro er tre av flere titalls palasser bygd langs kanalen som gedigne, forseggjorte bolverk for byen innenfor. De ligger der som tause tidsvitner for byens storslåtte fortid.

Spaser nordover langs vestsiden av kanalen fra Rialtobroen, til du kommer til Peschería. Det berømte fiskemarkedet er i ferd med å våkne til liv når jeg kommer dit. Støynivået har med andre ord ikke nådd det kakofoniet som vanligvis bygger seg opp ut over dagen, når byens innbyggere strømmer til for å kjøpe fersk fisk, frukt, grønnsaker og skalldyr. Like mange kommer også bare for å slå av en prat, over de bugnende diskene eller over en kopp espresso på kaffebarene inntil.

Venezia består av ulike sestiere – eller bydeler. Sestiere Cannaregio var i flere hundre år det første møtet besøkende hadde med Venezia. De kom som regel med båt fra fastlandet, og manøvrerte seg videre innover i byen gjennom Cannaregio-kanalen.

Campo di Ghetto Nuovo er området der byens jøder ble henvist i 1516. Som ellers i Europa ble jødene i Venezia «brennemerket» med godt synlige merker på klærne eller spesielle hodeplagg, men behandlingen de fikk her var relativt god sammenlignet med den de opplevde i mange andre land. Det bor omtrent 450 jøder her i dag, men en gang var det så trangt at man måtte bygge i høyden. Å spre seg utover i byen var forbudt. Som følge av det fikk Venezia Europas første høyhus.

Turistinformasjon

Reise til Venezia

Norwegian, Ryanair og SAS har alle flyvninger på Venezia.

Bo i Venezia

Vi leide en leilighet midt i byen, som er særlig gunstig hvis man er flere. Slik kommer man også tettere på lokalbefolkningen. Fordi det kan være relativt dyrt å spise ute, er det også greit å av og til å kunne lage sin egen mat.
Venezia har ellers en rekke botilbud, også herberger. Prisene går noe ned utenom sesongen, men hotellprisene er gjennomgående høye.
> www.novasol.no
> www.venicehotel.com

Spis i Venezia

Venezia har sin egen tilnærming til mat. Selvsagt finnes det en rekke ristoranti, men mange av dem, særlig i turistområdene er alt for dyre i forhold til kvaliteten. Bacari er en blanding mellom en bar og et hurtigmatutsalg, og de finnes det mange av i byen. Dette er hyggelige treffsteder der du ofte treffer på lokalbefolkningen. Mater minner ofte om spanske tapas, med mange små forretter.
I tillegg til mat liker venetianerne å ta seg en drink eller tre. Spritz og Ombra er to klassikere når man skal sosialisere alla veneziana.
Al Portego er et lite, men koselig sted, med mye god småmat, som herved anbefales.

Mer å gjøre i Venezia

De fleste kommer til Venezia for å ta inn over seg byens kulturelle og arkitektoniske fenomener. Markusplassen er den naturlig møteplassen. Rialtobroen er et annet midtpunkt besøkende graviterer mot.
De fleste kommer seg rundt til fots, men jeg anbefaler også å bruke vaporettoene, de vannbårne bussene, som går i kanalene rundt store deler av byen og ut til Lido. Her kan det lønne seg enten å kjøpe et månedskort eller investere i et Venice Card, som også gir gratis eller rabattert adgang til mange av byens hovedattraksjoner.
Lido-stranden, kun femten minutter med båt fra Markusplassen, er et fint avbrekk når været er strålende og du ønsker en dukkert.

ABONNER PÅ REISER & FERIE digitalt eller på papir


Skriv ut artikkel Del Del på Facebook Del på MySpace Del på Twitter Del på Nettby