Reisebrev: Tsjekkia

Polakken Slawomir Budziak oppfordrer alle til å utforske Tsjekkias ukjente ansikt.

Det er en het augustdag. Under den blendende lyseblå himmel utfolder det seg et rolig og fint landskap. Grønne sletter og lave åser strekker seg så langt øyet kan se. De reisende kjører forbi små landsbyer, spredte hus og her og der en kro. Gang på gang suser bilen forbi vingårder, og en gang imellom svinger veien bratt, og det kan hende det dukker opp et fjell, som for å vekke den reisende, dysset i søvn av motorduren, varmen og landskapets jevnhet. Under et stopp i en landsby ses turister som flokker seg rundt lokale folk i staselige bunader. Høres det ut som et idylliske sydenlandskap? Det gjør det vel, men beskrivelsen ovenfor er en liten skildring av landskapet i et land vi assosierer med alt annet enn begrepet Syden. Det dreier seg om Den Tsjekkiske Republikk.
Mange nordmenn har vært i Tsjekkia på en kort og hektisk helgetur fylt med pubrunder og spaserturer i hovedstadens overbefolkede gater. Andre kjenner noen som har vært der, og atter andre har kanskje sett en og annen reportasje om Prahas sjarmerende sentrum. Det er derimot ikke alle som umiddelbart forbinder den korte beskrivelsen av det solfylte vingårdslandskapet med Tsjekkia. Hvorfor det? Svaret er ganske enkelt at resten av det lille europeiske landet kan sies å ha havnet i skyggen av Prahas Karlsbrua, mens de moraviske vingårdene er blitt oversvømt av den ellers helt utmerkede Böheminske pils. De stadig billigere flybillettene til Praha og byens økte tilgjengelighet er med på å forsterke dette noe ufullstendige inntrykket av Tsjekkia. Det er på tide å rette på det. I reisebrevet som følger vil jeg forsøket å få fram det Tsjekkia ikke alle kjenner.

Generelt om landet Tsjekkia

De av dere som aldri har vært i Tsjekkia eller i denne delen av Europa, kunne kanskje ha nytte av noen elementære opplysninger om det vesle landet som flyter av øl og som har gitt det norske språket ordet pils. Av hensyn til dere kommer jeg til å vie et kort avsnitt til praktisk informasjon om landet. Vi begynner med et jordnært, men ikke desto mindre essensielt spørsmål, nemlig prisene. Så dyrt som Norge er, blir det en selvfølgelighet å si at prisene i Tsjekkia er lave. Mer interessant er det å påpeke at prisrelasjonene er annerledes. Mens prisene på elektronisk utstyr eller klær stort sett er av samme størrelsesorden som i Norden, sparer man stort på mat og drikke her. Man kan virkelig tillate seg de villeste utskeielser når man spiser ute, uten at det svir i lommeboka. Videre kan vi si at prisene på alkohol ikke maner til edruelighet og røykere vil tro de er havnet i et røykeparadis, til sine lungers forskrekkelse. Hvis vi tilføyer at de aller fleste steder godtar kredittkort, kan vi konstatere at det nok blir vanskelig å motstå kjøpepresset. Jeg vil også nevne at det ikke er uvanlig at større butikker tar euro.

Priseksempler i Tsjekkia

* En god lokal hvitvin: CZK 150-200 (selv om det er mulig å få tak i en anstendig vin til CZK 80 om man vet hva som er til å stole på av vinmerkene)
* En flaske øl: CZK 30
* En pils på et gjennomsnittlig utested: ca CZK 30
* En middag: ca CZK 200
* En pakke sigaretter: CZK 60-80

Hadde jeg vært turist som ankom Brno, Tsjekkias nest største by, og skulle tilbringe 2 dager der, ville jeg trengt opp til CZK 2000 til mat, drikke, inngangsbilletter, suvenirer osv. Det tilsvarer ca NOK 650. Lommerusk. Beløpet burde selvsagt justeres opp dersom en har lyst til å strø om seg med penger og nyte livet mer intenst.
Så er det på sin plass å ta opp spørsmålet om kommunikasjon. Jeg kan si at det i det store og hele ikke er et større problem å finne engelsktalende yngre mennesker på gata. Engelskkunnskapene til den eldre generasjonen burde man derimot ikke knytte for store forhåpninger til. Da jeg kom hit, oppdaget jeg at forholdsvis mange i 40, 50-årene og oppover kan gjøre seg forstått på tysk eller forstår tysk. En annen ting som kan nevnes i denne sammenhengen, er at det finnes massevis av utlendinger i Prahas og Brnos gater, både studenter, turister og utenlandske ansatte. Alt i alt kan man si at man kan holde seg til engelsk samtidig som det jo er fint å tilegne seg et par høflighetsfraser av typen ”god dag, unnskyld” osv.
Åpningstidene i Tsjekkia er lange. Det er mulig å handle på alle ukedager til sent på kvelden (gjelder særlig store butikkjeder og nærbutikker
Dette avsnittet hadde ikke vært fullkomment uten et par ord om hvordan man lettest kan komme seg til Brno. Har man lyst til å kombinere besøket i Brno med en tur til Krakow, blir det vel best å fly fra for eksempel Oslo til Krakow Lufthavn. Derfra man man ta tog til Brno. Ellers man kan selvfølgelig fly til Praha og ta direktebuss til Brno fra Praha Lufthavn. Turen tar ca 2,5 timer.
Nå som vi har dannet oss et noenlunde klart bilde av realitetene i landet, kan vi legge ut på en oppdagelsesferd og finne ut hva slags attraksjoner som venter på deg som vender nesa ut av hovedstaden.

Les Yngvars reisebrev fra Ibiza

Innføring til Mähren

Reisemålet vårt er regionen Mähren med dens hovedstad i Brno. For dem som har fordypet seg i Europas historie, klinger det vel noe alderdommelig over navnet Mähren eller Morava som det heter her nede. Det er nemlig navnet på et vidstrakt og mektig, om enn kortvarig, rike i midten av Europa på 900-tallet. Selv om riket falt i fordum tid, er navnet blitt arvet av en av de to største regionene i dagens Tsjekkia. Det kan godt være at århundrenes patina ligger til grunn for både regionens særpreg og den holdningen som en skarp iakttaker kan legge merke til om man oppholder seg lenge nok blant lokale folk. Mährenboere liker å understreke sin egenartethet i forhold til hovedstaden og Böhmen. Denne regionale identiteten antar riktig nok ikke den formen vi kjenner fra et par europeiske separatistregioner, men den er sterk nok til at mange oppgir ”Mährenboer” som sin nasjonalitet ved folketellinger. Ellers kommer den til uttrykk gjennom et slags hat-kjærlighetsforhold mellom landets to største byer, som samtidig er sentra for Böhmen og Mähren - Praha og Brno. Småspydige vitser rettet mot Prahaboere er hverdagskost i Brno, men det sies at det ikke er verre enn at man gir igjen med samme mynt for den hovne holdningen hovedstadsblærene har overfor folk fra distriktene. Enkelte river seg også i håret over at ”snart er det ikke noen igjen som snakker tsjekkisk i Prahas sentrum” eller at ”de sentrale strøkene er bebodd av utlendinger mens i gatene myldrer det bare av turister. Naturligvis dreier det seg om grove og fargerike overdrivelser. Og mens frykten for det støyende Babeltåret er overdreven, er uttalelsene ovenfor et ærlig forsøk på å gjengi det som den undertegnede har hørt fra bekymrede Mähren-boere.
Nå som vi har satt Morava i et bredere perspektiv, kan vi ta en kikk på noen av denne landsdelens severdigheter, og begynner med Brno - regionens historiske hovedstad.

Guide til Brno

Uten å fordype seg altfor mye i svunne tider, burde vi i det minste plassere Brno, byen vi skal vandre i, i historisk sammenheng. Byens historiske røtter kan føres langt tilbake. Området har hatt en sammenhengende bosetning fra uminnelige, førhistoriske tider. Blant de eldste bygg som eksisterer til den dag i dag, er rester av en romansk rotunde fra ca det 10. eller 11. århundret.
Den som tusler gjennom Brno, går på mange lag med historie, og har man et skarpt nok øye, så ser man hvordan historien skinner gjennom det moderne bybildet gang på gang.
Det nærmeste området rundt jernbanestasjonen ser ikke så innbydende ut, men når man har tilbakelagt 40, 50 meter og når Masarykova-gata (som er det lokale motstykket til Karl Johan), åpner det seg et vakkert bylandskap med høye, ofte alderdommelige bygårder, restauranter, kafeer og bakhager.
La oss anta at vi har slengt tingene våre på hotellrommet, har 2 dager i byen foran oss, og prøver å snekre sammen en liten plan for oppholdet.
En sightseeingtur i sentrum er blant de ting vi har på dagsordenen. Det man bør få med seg er St. Petter og Paulus Katedral på Petrov-høyden med rundskue over byen, Slottet Špilberk med dets mørke, underjordiske fangehull, gamlebyen, det gamle teaterbygget på Grønnsakstorget (Zelný trh) der unge Mozart gav konsert på 1700-tallet, det gamle rådhuset med utstoppet drake hengende under portalens kvelving, eller Frihetens Plass - byens hjerte - med en moderne klokke. Klokkens form vil for enkelte lede tanken hen på den svarte monolitten fra S.Kubricks ”2001: en romodyssé”, men hos de fleste av oss vekker den nok heller assosiasjoner med et mannlig kjønnsorgan.
Det tar ikke så fryktelig mye tid å ”krysse av” alle severdighetene ettersom man i Brno kan nå stort sett alt til fots. Samtidig er det er litt meningsløst å stresse gjennom byen i et forsøk på å få sett alt på en gang. Vi er tross alt på ferie. Bedre blir det å fordele sightseeingturen på to dager.
Etter å ha fått en porsjon med arkitektur og kultur, kan man med god samvittighet rette blikket mot de mer verdslige gleder. Nøkkelordet her blir "hospoda”. Dette tsjekkiske ordet kan oversettes som både kro, utested, ølstue og spisested. Det er et utested som er mindre formelt eller forpliktende enn restaurant, men betyr ikke det ikke byr på førsteklasses mat. I Švejk Restaurant og Zelená koka kan man få tak i tradisjonell tsjekkisk mat (knödel med tykk saus servert med kjøtt dominerer) mens Skanzeen byr på Moraviske spesialiteter i et interiør som på en vellykket måte imiterer en gammel bygdekro. I Stredoveká krcma reiser man tilbake i tiden, og havner midt inn i en middelaldersk kro (det er nettopp det Stredoveká krcma betyr). Der gjelder det å sette seg ved svære trebenker og proppe seg med noe fra det middelalderske spisekartet til tonene av historisk musikk spilt av spillemenn i historisk bekledning mens stearinlys blafrer i halvmørket.
En liten randbemerkning - tsjekkiske servitører og servitriser kan iblant framstå som litt kjølige og lite entusiastiske. Det har ikke noe å si for matgleden, men kan irritere en gang imellom.
Hvis turen vår finner sted om sommeren, burde vi se oss rundt etter små vinboder som vanligvis er strødd rundt om i byen. Der selges det ”burak”, som er en type ung vin. Drikken har et meget lavt alkoholinnhold og er utrolig forfriskende. Et krus koster et par norske kroner, noe som gjør det lett å få seg en overdose.
Siden vi først er inne på drikkevarer, er det på sin plass å gi et par råd til ølelskere. Bryggeriet Starobrno er et sentralt punkt på programmet. Om sommeren har bryggeriet ”åpne dørers dager”. Da får man mulighet til å få innblikk i produksjonsprosessen og smake det lokale ølet rett fra kilden. Andre ølsorter som utmerker seg er: Richard (vanskelig å få tak i, kan anskaffes i flere smaksvarianter), Svijany og Cerná Hora (et solid merke med flere øltyper slik som Kvasar).
Til slutt må man nevne byens natteliv. Det finnes en drøss med klubber og pubber. Det største og rent musikalsk beste utestedet er Fleda. På grunn av sitt brede konsertrepertoar – fra elektronisk musikk i all dens mangfold til rock, ska og eksperimentell musikk – tilfredstiller Fleda så å si alle musikkelskere.
Vi kan kort sammenfatte Brno som en blanding av storby med hensyn til kulturtilbudet og alt annet som hører hjemme i en storby, og en småby, ettersom den tross alt ikke er altfor stor i europeisk målestokk.

Les Birgits reisebrev fra padletur langs Norges kyst

Utenfor byen Brno

I avsnittet viet til Brno unngikk jeg hensiktsmessig å nevne byens tallrike vinstuer. Grunnen er at all vin stammer fra vingårdene som ligger strødd i Moravas landlige landskap. Det passer derfor best å ta for seg spørsmålet om vin nettopp i sammenheng med den moraviske provinsen. For en tid siden bladde jeg i et vinleksikon der hver viktig vinregion i verden og hvert vinproduserende land ble viet et kapittel eller i det minste et avsnitt. På den tiden var jeg alt klar over Moravas tradisjoner på dette feltet og kvaliteten på de stedlige vinsortene. Jeg ble derfor så å si målløs over å ikke ha funnet en eneste referanse til det i leksikonet.
En reise gjennom vinlandskapet med smaksprøving på lokale vingårder er derfor ikke bare en utmerket idè til en utflukt, men i tillegg en gedigen oppdagelsesreise. Da denne vinregionen fortsatt venter på å få den anerkjennelse den fortjener, kan du være blant de få innviede som sprer ordet.
Ellers finnes det i Mähren mange små steder, både små byer og landsbyer, som av ulike grunner er blitt plassert på turistkartet. En biltur gjennom Morava avslører et spennende kulturlandskap med slott, palasser og kirker strødd rundt med jevne mellomrom. Det er gamle adelige og kirkelige eiendommer som fortsatt står og pryder landskapet. Blant mange steder som er verdt å besøke, er det noen som skiller seg ut.
Lednice-slottet i kulturlandskapet Lednice-Valtice står på Unescos liste over verdensarv. Det vakre slottkomplekset er omkranset av en vidstrakt park. Stedet er preget av forskjellige arkitektoniske stiler fra renessanse til nygotikk. Det organiseres guidede turer i slottsværelsene og området rundt, som byr på slike attraksjoner som en kunstig barokkgrotte med en utstilling som best kan beskrives som moderne skrekktunneller.
Slavkov kan også rose seg av ha et sjarmerende, dog mindre slott, omringet av en park. Det er i det hele tatt en fin liten by der en reisende kan slappe av og sette seg ned i en hospoda for å få seg det vi kan kalle en tsjekkisk moderne klassiker ”smacák”, en panert stekt Eidam-ost med pommes frites og en pils. Akkurat det kan man også flere andre steder. Det som derimot gjør nettopp Slavkov så spesiell, er at her finnes en av Europas viktigste slagmarker.
I 1805 støtte hærene til Europas tre mektigste stater sammen ved Slavkov. Tusenvis av menn spilte sitt blod og fant sitt endelikt på markene i nærheten den vesle byen. Slaget endte med en avgjørende seier for Napoleon, og førte til at den antifranske koalisjonen gikk i oppløsning. På 1900-tallet reiste man Europas første fredsmonument til minne om slaget, og i dag organiseres det spennende rekonstruksjoner av slaget, som møter stor interesse fra turister.
Stedene som jeg har valgt å framheve, er bare noen få av eksemplene på regionens kulturarv. Hvis man bestemmer seg for å spandere mer tid til turen på disse trakter, finner man flere innbydende steder.

Vi nærmer oss slutten på artikkelen. For min del håper jeg at jeg har klart å vekke interesse for denne spennende regionen hos dere, leserne, og at denne nyervervede interessen vil gi støtet til en reise gjennom Morava.

Slawomir Budziak

ABONNER PÅ REISER OG FERIE