Byen Brno byr på mye spennende historie.
Foto: Michal Boubin
( Getty )
Reisebrev: Tsjekkia
Polakken Slawomir Budziak oppfordrer alle til å utforske Tsjekkias ukjente ansikt.
Det er en het augustdag. Under den blendende lyseblå himmel utfolder det seg
et rolig og fint landskap. Grønne sletter og lave åser strekker seg så langt
øyet kan se. De reisende kjører forbi små landsbyer, spredte hus og her og
der en kro. Gang på gang suser bilen forbi vingårder, og en gang imellom
svinger veien bratt, og det kan hende det dukker opp et fjell, som for å
vekke den reisende, dysset i søvn av motorduren, varmen og landskapets
jevnhet. Under et stopp i en landsby ses turister som flokker seg rundt
lokale folk i staselige bunader. Høres det ut som et idylliske
sydenlandskap? Det gjør det vel, men beskrivelsen ovenfor er en liten
skildring av landskapet i et land vi assosierer med alt annet enn begrepet
Syden. Det dreier seg om Den Tsjekkiske Republikk.
Mange nordmenn har vært i Tsjekkia på en kort og hektisk helgetur fylt med
pubrunder og spaserturer i hovedstadens overbefolkede gater. Andre kjenner
noen som har vært der, og atter andre har kanskje sett en og annen
reportasje om Prahas sjarmerende sentrum. Det er derimot ikke alle som
umiddelbart forbinder den korte beskrivelsen av det solfylte
vingårdslandskapet med Tsjekkia. Hvorfor det? Svaret er ganske enkelt at
resten av det lille europeiske landet kan sies å ha havnet i skyggen av
Prahas Karlsbrua, mens de moraviske vingårdene er blitt oversvømt av den
ellers helt utmerkede Böheminske pils. De stadig billigere flybillettene til
Praha og byens økte tilgjengelighet er med på å forsterke dette noe
ufullstendige inntrykket av Tsjekkia. Det er på tide å rette på det. I
reisebrevet som følger vil jeg forsøket å få fram det Tsjekkia ikke alle
kjenner.
Generelt om landet Tsjekkia
De av dere som aldri har vært i Tsjekkia eller i denne delen av Europa, kunne kanskje ha nytte av noen elementære opplysninger om det vesle landet som flyter av øl og som har gitt det norske språket ordet pils. Av hensyn til dere kommer jeg til å vie et kort avsnitt til praktisk informasjon om landet. Vi begynner med et jordnært, men ikke desto mindre essensielt spørsmål, nemlig prisene. Så dyrt som Norge er, blir det en selvfølgelighet å si at prisene i Tsjekkia er lave. Mer interessant er det å påpeke at prisrelasjonene er annerledes. Mens prisene på elektronisk utstyr eller klær stort sett er av samme størrelsesorden som i Norden, sparer man stort på mat og drikke her. Man kan virkelig tillate seg de villeste utskeielser når man spiser ute, uten at det svir i lommeboka. Videre kan vi si at prisene på alkohol ikke maner til edruelighet og røykere vil tro de er havnet i et røykeparadis, til sine lungers forskrekkelse. Hvis vi tilføyer at de aller fleste steder godtar kredittkort, kan vi konstatere at det nok blir vanskelig å motstå kjøpepresset. Jeg vil også nevne at det ikke er uvanlig at større butikker tar euro.
Priseksempler i Tsjekkia
* En god lokal hvitvin: CZK 150-200 (selv om det er mulig å få tak i en
anstendig vin til CZK 80 om man vet hva som er til å stole på av vinmerkene)
* En flaske øl: CZK 30
* En pils på et gjennomsnittlig utested: ca CZK 30
* En middag: ca CZK 200
* En pakke sigaretter: CZK 60-80
Hadde jeg vært turist som ankom Brno, Tsjekkias nest største by, og skulle
tilbringe 2 dager der, ville jeg trengt opp til CZK 2000 til mat, drikke,
inngangsbilletter, suvenirer osv. Det tilsvarer ca NOK 650. Lommerusk.
Beløpet burde selvsagt justeres opp dersom en har lyst til å strø om seg med
penger og nyte livet mer intenst.
Så er det på sin plass å ta opp spørsmålet om kommunikasjon. Jeg kan si at det
i det store og hele ikke er et større problem å finne engelsktalende yngre
mennesker på gata. Engelskkunnskapene til den eldre generasjonen burde man
derimot ikke knytte for store forhåpninger til. Da jeg kom hit, oppdaget jeg
at forholdsvis mange i 40, 50-årene og oppover kan gjøre seg forstått på
tysk eller forstår tysk. En annen ting som kan nevnes i denne sammenhengen,
er at det finnes massevis av utlendinger i Prahas og Brnos gater, både
studenter, turister og utenlandske ansatte. Alt i alt kan man si at man kan
holde seg til engelsk samtidig som det jo er fint å tilegne seg et par
høflighetsfraser av typen ”god dag, unnskyld” osv.
Åpningstidene i Tsjekkia er lange. Det er mulig å handle på alle ukedager til
sent på kvelden (gjelder særlig store butikkjeder og nærbutikker
Dette avsnittet hadde ikke vært fullkomment uten et par ord om hvordan man
lettest kan komme seg til Brno. Har man lyst til å kombinere besøket i Brno
med en tur til Krakow, blir det vel best å fly fra for eksempel Oslo til
Krakow Lufthavn. Derfra man man ta tog til Brno. Ellers man kan selvfølgelig
fly til Praha og ta direktebuss til Brno fra Praha
Lufthavn. Turen tar ca 2,5 timer.
Nå som vi har dannet oss et noenlunde klart bilde av realitetene i landet, kan
vi legge ut på en oppdagelsesferd og finne ut hva slags attraksjoner som
venter på deg som vender nesa ut av hovedstaden.
Les Yngvars reisebrev fra Ibiza
Innføring til Mähren
Reisemålet vårt er regionen Mähren med dens hovedstad i Brno. For dem som har
fordypet seg i Europas historie, klinger det vel noe alderdommelig over
navnet Mähren eller Morava som det heter her nede. Det er nemlig navnet på
et vidstrakt og mektig, om enn kortvarig, rike i midten av Europa på
900-tallet. Selv om riket falt i fordum tid, er navnet blitt arvet av en av
de to største regionene i dagens Tsjekkia. Det kan godt være at århundrenes
patina ligger til grunn for både regionens særpreg og den holdningen som en
skarp iakttaker kan legge merke til om man oppholder seg lenge nok blant
lokale folk. Mährenboere liker å understreke sin egenartethet i forhold til
hovedstaden og Böhmen. Denne regionale identiteten antar riktig nok ikke den
formen vi kjenner fra et par europeiske separatistregioner, men den er sterk
nok til at mange oppgir ”Mährenboer” som sin nasjonalitet ved
folketellinger. Ellers kommer den til uttrykk gjennom et slags
hat-kjærlighetsforhold mellom landets to største byer, som samtidig er
sentra for Böhmen og Mähren - Praha og Brno. Småspydige vitser rettet mot
Prahaboere er hverdagskost i Brno, men det sies at det ikke er verre enn at
man gir igjen med samme mynt for den hovne holdningen hovedstadsblærene har
overfor folk fra distriktene. Enkelte river seg også i håret over at ”snart
er det ikke noen igjen som snakker tsjekkisk i Prahas sentrum” eller at ”de
sentrale strøkene er bebodd av utlendinger mens i gatene myldrer det bare av
turister. Naturligvis dreier det seg om grove og fargerike overdrivelser. Og
mens frykten for det støyende Babeltåret er overdreven, er uttalelsene
ovenfor et ærlig forsøk på å gjengi det som den undertegnede har hørt fra
bekymrede Mähren-boere.
Nå som vi har satt Morava i et bredere perspektiv, kan vi ta en kikk på noen
av denne landsdelens severdigheter, og begynner med Brno - regionens
historiske hovedstad.
Guide til Brno
Uten å fordype seg altfor mye i svunne tider, burde vi i det minste plassere Brno,
byen vi skal vandre i, i historisk sammenheng. Byens historiske røtter kan
føres langt tilbake. Området har hatt en sammenhengende bosetning fra
uminnelige, førhistoriske tider. Blant de eldste bygg som eksisterer til den
dag i dag, er rester av en romansk rotunde fra ca det 10. eller 11.
århundret.
Den som tusler gjennom Brno, går på mange lag med historie, og har man et
skarpt nok øye, så ser man hvordan historien skinner gjennom det moderne
bybildet gang på gang.
Det nærmeste området rundt jernbanestasjonen ser ikke så innbydende ut, men
når man har tilbakelagt 40, 50 meter og når Masarykova-gata (som er det
lokale motstykket til Karl Johan), åpner det seg et vakkert bylandskap med
høye, ofte alderdommelige bygårder, restauranter, kafeer og bakhager.
La oss anta at vi har slengt tingene våre på hotellrommet, har 2 dager i byen
foran oss, og prøver å snekre sammen en liten plan for oppholdet.
En sightseeingtur i sentrum er blant de ting vi har på dagsordenen. Det man
bør få med seg er St. Petter og Paulus Katedral på
Petrov-høyden med rundskue over byen, Slottet Špilberk med
dets mørke, underjordiske fangehull, gamlebyen, det gamle
teaterbygget på Grønnsakstorget (Zelný trh) der unge Mozart gav konsert
på 1700-tallet, det gamle rådhuset med utstoppet drake hengende under
portalens kvelving, eller Frihetens Plass - byens hjerte - med en
moderne klokke. Klokkens form vil for enkelte lede tanken hen på den svarte
monolitten fra S.Kubricks ”2001: en romodyssé”, men hos de fleste av oss
vekker den nok heller assosiasjoner med et mannlig kjønnsorgan.
Det tar ikke så fryktelig mye tid å ”krysse av” alle severdighetene ettersom
man i Brno kan nå stort sett alt til fots. Samtidig er det er litt
meningsløst å stresse gjennom byen i et forsøk på å få sett alt på en gang.
Vi er tross alt på ferie. Bedre blir det å fordele sightseeingturen på to
dager.
Etter å ha fått en porsjon med arkitektur og kultur, kan man med god
samvittighet rette blikket mot de mer verdslige gleder. Nøkkelordet her blir "hospoda”.
Dette tsjekkiske ordet kan oversettes som både kro, utested, ølstue og
spisested. Det er et utested som er mindre formelt eller forpliktende enn
restaurant, men betyr ikke det ikke byr på førsteklasses mat. I Švejk
Restaurant og Zelená koka kan man få tak i tradisjonell
tsjekkisk mat (knödel med tykk saus servert med kjøtt dominerer) mens Skanzeen
byr på Moraviske spesialiteter i et interiør som på en vellykket måte
imiterer en gammel bygdekro. I Stredoveká krcma reiser man
tilbake i tiden, og havner midt inn i en middelaldersk kro (det er nettopp
det Stredoveká krcma betyr). Der gjelder det å sette seg ved svære trebenker
og proppe seg med noe fra det middelalderske spisekartet til tonene av
historisk musikk spilt av spillemenn i historisk bekledning mens stearinlys
blafrer i halvmørket.
En liten randbemerkning - tsjekkiske servitører og servitriser kan iblant
framstå som litt kjølige og lite entusiastiske. Det har ikke noe å si for
matgleden, men kan irritere en gang imellom.
Hvis turen vår finner sted om sommeren, burde vi se oss rundt etter små
vinboder som vanligvis er strødd rundt om i byen. Der selges det ”burak”,
som er en type ung vin. Drikken har et meget lavt alkoholinnhold og er
utrolig forfriskende. Et krus koster et par norske kroner, noe som gjør det
lett å få seg en overdose.
Siden vi først er inne på drikkevarer, er det på sin plass å gi et par råd til
ølelskere. Bryggeriet Starobrno er et sentralt punkt på
programmet. Om sommeren har bryggeriet ”åpne dørers dager”. Da får man
mulighet til å få innblikk i produksjonsprosessen og smake det lokale ølet
rett fra kilden. Andre ølsorter som utmerker seg er: Richard (vanskelig å få
tak i, kan anskaffes i flere smaksvarianter), Svijany og Cerná Hora (et
solid merke med flere øltyper slik som Kvasar).
Til slutt må man nevne byens natteliv. Det finnes en drøss med klubber og
pubber. Det største og rent musikalsk beste utestedet er Fleda. På grunn av
sitt brede konsertrepertoar – fra elektronisk musikk i all dens mangfold til
rock, ska og eksperimentell musikk – tilfredstiller Fleda så å si alle
musikkelskere.
Vi kan kort sammenfatte Brno som en blanding av storby med hensyn til
kulturtilbudet og alt annet som hører hjemme i en storby, og en småby,
ettersom den tross alt ikke er altfor stor i europeisk målestokk.
Les Birgits reisebrev fra padletur langs Norges kyst
Utenfor byen Brno
I avsnittet viet til Brno unngikk jeg hensiktsmessig å nevne byens tallrike
vinstuer. Grunnen er at all vin stammer fra vingårdene som ligger strødd i
Moravas landlige landskap. Det passer derfor best å ta for seg spørsmålet om
vin nettopp i sammenheng med den moraviske provinsen. For en tid siden
bladde jeg i et vinleksikon der hver viktig vinregion i verden og hvert
vinproduserende land ble viet et kapittel eller i det minste et avsnitt. På
den tiden var jeg alt klar over Moravas tradisjoner på dette feltet og
kvaliteten på de stedlige vinsortene. Jeg ble derfor så å si målløs over å
ikke ha funnet en eneste referanse til det i leksikonet.
En reise gjennom vinlandskapet med smaksprøving på lokale vingårder er derfor
ikke bare en utmerket idè til en utflukt, men i tillegg en gedigen
oppdagelsesreise. Da denne vinregionen fortsatt venter på å få den
anerkjennelse den fortjener, kan du være blant de få innviede som sprer
ordet.
Ellers finnes det i Mähren mange små steder, både små byer og landsbyer, som
av ulike grunner er blitt plassert på turistkartet. En biltur gjennom Morava
avslører et spennende kulturlandskap med slott, palasser og kirker strødd
rundt med jevne mellomrom. Det er gamle adelige og kirkelige eiendommer som
fortsatt står og pryder landskapet. Blant mange steder som er verdt å
besøke, er det noen som skiller seg ut.
Lednice-slottet i kulturlandskapet Lednice-Valtice står på Unescos
liste over verdensarv. Det vakre slottkomplekset er omkranset av en
vidstrakt park. Stedet er preget av forskjellige arkitektoniske stiler fra
renessanse til nygotikk. Det organiseres guidede turer i slottsværelsene og
området rundt, som byr på slike attraksjoner som en kunstig barokkgrotte med
en utstilling som best kan beskrives som moderne skrekktunneller.
Slavkov
kan også rose seg av ha et sjarmerende, dog mindre slott, omringet av en
park. Det er i det hele tatt en fin liten by der en reisende kan slappe av
og sette seg ned i en hospoda for å få seg det vi kan kalle en tsjekkisk
moderne klassiker ”smacák”, en panert stekt Eidam-ost med pommes frites og
en pils. Akkurat det kan man også flere andre steder. Det som derimot gjør
nettopp Slavkov så spesiell, er at her finnes en av Europas viktigste
slagmarker.
I 1805 støtte hærene til Europas tre mektigste stater sammen ved Slavkov.
Tusenvis av menn spilte sitt blod og fant sitt endelikt på markene i
nærheten den vesle byen. Slaget endte med en avgjørende seier for Napoleon,
og førte til at den antifranske koalisjonen gikk i oppløsning. På
1900-tallet reiste man Europas første fredsmonument til minne om slaget, og
i dag organiseres det spennende rekonstruksjoner av slaget, som møter stor
interesse fra turister.
Stedene som jeg har valgt å framheve, er bare noen få av eksemplene på
regionens kulturarv. Hvis man bestemmer seg for å spandere mer tid til turen
på disse trakter, finner man flere innbydende steder.
Vi nærmer oss slutten på artikkelen. For min del håper jeg at jeg har klart å vekke interesse for denne spennende regionen hos dere, leserne, og at denne nyervervede interessen vil gi støtet til en reise gjennom Morava.
Slawomir Budziak
