Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold

Mange ulike typer på hovedstripa i Key West. Mange ulike typer på hovedstripa i Key West. Foto: Bjørn Moholdt ( Reiser & ferie )

Hemmingways Key West

I Key West fant Ernest Hemingway et ferieparadis spesialpasset hans gemytt og det er nesten litt for enkelt å tilpasse seg Key Wests tilbakelente karakter og sedate livsstil.

Følg oss på FACEBOOK

Du kan ikke reise til Key West uten å støte på Ernest Hemingway. Mer enn 70 år etter at han bodde her, står mannen nærmest i veien for alt det andre som finnes i området. Jeg kommer ikke utenom, verken på Sloppy Joe’s, på Captain Tony´s eller i byens andre bakgateattraksjoner. Han er inkarnasjonen av alt byen står for, og vice versa.
Hemmingway ble kalt Papa blant venner – og ironiserende fiender og her i byen fant han de store fiskene og andre skikkelser å bryne sitt store ego mot.
Papa representerer det universelle – eskapisme og romantikk. Han er «et symbol på hva mennesker ønsker å gjøre med livene sine», som professor i engelsk James Plath uttrykker det.
Fornyeren av engelsk litteratur, forløperen for ny-journalistikken, bodde her over en tiårsperiode på 1930-tallet, og skrev noen av sine største romaner samtidig som han henga seg til de mange lidenskapene han er minst like godt kjent for.
Spesielt opptatt var han av de fiskerike farvannene utenfor Key West.
Dikterens største lidenskap var å fange storfisk, og som den ekstreme konkurransemannen Hemingway var ble hans machoimage ofte på grensen til det karikerte. Han skulle være best i alt: Jakt, fiske, boksing – og skriving. Denne holdningen gjennomsyret hans livsløp, var en viktig drivkraft, men også en belastning for ham selv og omgivelsene.

FLORIDAS BESTE STRENDER

Machomann og kvinnebedårer
Et steinkast bortenfor Castillo begravelsesbyrå ligger huset til dikterhøvdingen. Hit snek barna i nabolaget seg inn etter at Papas kone Pauline hadde fått anlagt et basseng, uten av mannen ante noe. «Alt for dyrt», mente Hemingway.
– – Mot oss barna var han alltid grei. Mot å være helt stille mens han jobbet kunne vi bade i bassenget hans så mye vi ville. Jeg snakket aldri med mannen, men han dukket av og til opp ute på terrassen og vinket ned til oss, forteller Leander «Lee» Rahming (74) som jobber i begravelsesbyrået.
Hukommelsen er ikke som den en gang var, men Lee viser med en enkel håndbevegelse hvordan papa skrev. Ikke på den skrivemaskinen som står igjen etter ham i skrivestua, men i longhand med blyant.
– Syv spissede blyanter på én dag er en god økt, mente mannen selv. Deretter – ved lunsjtider – var det tid for fiske, og/eller en whisky og soda hos Sloppy Joe.
Synet av en gjeng smågutter i sin mest utagerende alder, nesten lydløst svømmende rundt i bassenget, må ha grenset til det absurde, og ikke så rent slående for makten den overfor barna vennlige forfatteren kommanderte. Hans voldsomme temperament lå der hele tiden. Det gjorde også dametekket, som ofte fikk dramatiske konsekvenser.

I FILMENS RIKE - NEW YORK

Kona Pauline var ikke ukjent med Hemingways bravader på kvinneområdet, og det var etter sigende som en liten hevnakt at hun anla bassenget i hagen – uten at Hemingway ante noe. Overraskelsen var med andre ord stor da han etter noen ukers fravær sto foran nyanskaffelsen. Teatralsk kastet han en 25 centmynt til bakken og deklarerte at «da kan du like godt få den siste pengen jeg eier», siden hun hadde vært så uansvarlig og brukt 20 000 av hans hardt opptjente dollar. En formue på den tiden – huset var for eksempel kjøpt for 8000 dollar.
Episoden er talende for Hemingways hang til det melodramatiske – og romantiske. For hele hans ofte ekstravagante livsførsel var det andre som betalte. Kona kom fra en velbeslått familie, og det var faren hennes, og ofte også onkelen, som finansierte mange av familiens store utgifter. Som huset, bassenget – og Ernestos safariekspedisjoner til Afrika.
For en machomann som Papa var nok det et faktum som var vanskelig å svelge. Etter en slik ydmykelse var ikke veien til nærmeste bar særlig lang.

SLØS ELLER SPAR SAN FRANSISCO

Ut på byen
I Key West rådde barfluene grunnen på Hemmingways tid. Byen var på konkursens rand. Sykdom hadde utradert svampfiskeindustrien, og sigarproduksjonen var flyttet til Tampa. De viktigste inntekstkildene på denne tiden var litt fiske – og spritsmugling fra Havana.
«St. Tropez for de fattige» passet 30 år gamle Hemingway perfekt. Her kunne han endelig erstatte den ettersittende dressen med t-skjorte og shorts. Til belte brukte han en enkel taubit, og han nøt uhemmet samholdet med kumpanene han trommet sammen like etter ankomst. «Mobben» kom fra flere steder i USA, og inkluderte etter hvert også lokale størrelser med økenavn som Josie, Sloppy Joe, Sacker, Bra og Jewfish.
Hemingway tok aktivt del i byens utsvevende liv, om det var på byens ofte illegale barer, i eller rundt bokseringen eller på hanekamp. I Sloppy Joe Russells vannhull satte han spesielt pris på å observere de ulike karakterene som frekventerte bula til alle døgnets tider. Baren hadde ingen dør, det trengte den heller ikke – den var alltid åpen.

10 PÅ TOPP I USA

Overtro og vrakplyndring
Forbudstiden tok slutt i 1933, og Sloppy Joe’s flyttet til sitt nåværende hjørnelokale med Hemingway og gjengen med på lasset. Baren de forlot gjenoppsto noen år senere under sitt nye navn Captain Tony’s, styrt av smått legendariske Tony Tarracino. Skal du fornemme noe av den rufsete stemningen fra 30-tallet er Captain Tony’s avgjort stedet å starte. Sjansen for at du ikke kommer deg lengre enn dit er stor – du er herved advart.
– Tony var en legende i levende live. Sammenlignet med ham var Papa rene korgutten, bedyrer Mark etter besøket i Hemingways hus.
Mark er stamgjest og hobbypoet. Idet vi møtes arbeider han seg raskt nedover i ølglasset, tydelig preget av nattens sjalabais. Med sitt solbleke hår, gustne hud og utvasket t-skjorte hadde han utvilsomt sklidd elegant inn i kretsen rundt Papa.
Det er som om baren har vært her til alle tider, et inntrykk som forsterkes av et digert tre som vokser midt inne i lokalet, rett ved bardisken. Innbyggernes hang til det overtrioske har utvilsomt spilt en sentral rolle da det ble bestemt å beholde byens gamle galgetre. Angivelig ligger flere henrettede begravd rundt rota, og med spøkelser som opptrer på høylys dag (den utbredte alkoholbruken har selvsagt ingenting med det å gjøre) har innehaverne opp gjennom årene valgt å la det stå.

HIMMELSK SKIKJØRING

Slik kunne jeg tilbrakt dagene, vandret fra bar til bar, fra person til person, og blitt forelagt den ene saftige historien etter den andre. Som av en usynlig hånd blir du dyttet inn i kretsen av mennesker mellom barene, inn i byens helt spesielle atmosfære, og risikerer å forsvinne der et sted. Som et skip i de skumle farvannene utenfor, men uten å forgå.
Du blir rett og slett – som så mange andre – bare værende.

DEN STORE FASANJAKTEN


Skriv ut artikkel Del Del på Facebook Del på MySpace Del på Twitter Del på Nettby