Bakkene er kanskje ikke av de aller beste, men man får bra alpefølelse i Bad Gastein likevel.
Foto: Bjørn Moholdt
( Reiser & ferie )
Bad Gasteins djevel
På skitur i den søvnige alpebyen Bad Gastein, kommer djevelen med på slep.
Følg oss på FACEBOOK
Som en yppersteprest roper Johan Fahlgren sine besvergelser ut over en lettere
påtent skare av tilhengere, som presser seg frem foran den beskjedne scenen
i enden av lokalet. Den høyreiste og ulenkelige vokalisten i hobbybandet
After Skindians (som i indianer. Skjønner?), for anledningen i sort makeup,
ditto korte skjørt og en tettsittende genser som aldri rekker over magen,
pisker opp stemningen med vittigheter og fornærmelser som går de fleste hus
forbi.
– We are the Ladies from Hell, let’s get this party started, skråler så
tungrockeren, veiver med sine lange, tynne armer og drar i gang en versjon
av Billy Idols udødelige klassiker «White Wedding» med en innlevelse og et
presisjonsnivå som tåler sammenligning med originalen.
Hedningene har nok en gang forstyrret skogens ro i Bad Gastein.
Last ned gratis reiseguide til BAD GASTEIN
Ski i Bad Gastein
Om morgenen samme dag strakte fjelltoppene rundt den gamle spabyen seg opp mot
himmelen som gullforgylte, gotiske kirkespir.
– En perfekt dag for moro i snøen, mente Robert Lindebner (38), som vi
allierte oss med for dagen.
Han kjenner de bratte fjellsidene rundt Bad Gastein bedre enn de fleste, og
har gjort kunnskapen og leken i snøen til levebrød. Som profesjonell
skilærer og guide er han på konstant søken etter den perfekte puddersnøen og
de beste nedfartene utenfor byens velpreparererte løypesystem.
Vi dro innover og oppover i Gasteindalen, til Sportgastein og toppen av
Kreuzkogel på 2686 meter. Derfra hadde vi en forbløffende utsikt nedover
dalen, samt tilgang til noen av de beste offpiste-løypene i området. Mens
fjorårsvinteren var svært gavmild hadde det store snøfallet så langt
uteblitt. Nedenfor oss var det likevel nok pudder til at musklene fikk kjørt
seg.
Bad Gastein har slett ikke de beste skibakkene i Alpene. Umiddelbart oppleves
heller ikke byen som pulserende. Snarere litt forloren, som glemt av tiden.
Den typiske 1800-tallsarkitekturen vitner om tidligere tiders pondus, et
inntrykk som forstyrres noe av et par typiske 1980-tallsbygg.
Alpebyens opprinnelige sjarm har bygdas nye og foretaksomme innflyttere gjort
sitt beste for å beholde og videreforedle. Svenske STS Alpereiser har nemlig
kjøpt opp fem av byens sentrumshoteller, blant annet det gedigne Hotel
Salzburger Hof, og med et godt blikk for detaljer og respekt for historien
renovert dem tilbake til sin tidligere prakt, både inn- og utvendig. I knall
gule eller duse rosa farger lyser de opp i det grå.
Stem på GULLSKIA 2010:
BESTE ALPINANLEGG
BESTE SNOWBOARDPARK
BESTE
LANGRENNSOMRÅDE
BESTE AFTERSKI
Djevelens dans i Bad Gastein
«’til Hell Freezes Over..» står det nedover brystet på karen jeg møter i det
bratte smuget som leder opp mot den øvre delen av Bad Gastein. To dager
etter ankomsten er det blitt en smule lettere å klatre i den tynne lufta,
opp til byens friskeste vannhull.
Afterski er en øvelse som har sin opprinnelse i Alpene. «Alle» kjenner Krazy
Kanguruh og Mooserwirt i St. Anton, Kuhstall i Ischgl eller Hinterhag Alm i
Saalbach. Silver Bullet i Bad Gastein stiller i en annen, noe malapropos
klasse. Ikke så overveldende og typisk ompa ompa østerriksk som de to i St.
Anton. Bandet på kveldens scene knytter likevel et slags bånd til stedets
opprinnelige kultur, som ikke er særlig godt kjent ut over en engere,
inneforstått krets.
I Bad Gastein er det nemlig praktisert hedenske ritualer i uminnelige tider,
helt fra førkristen tid. Etter hvert – som i Norge – levde de side om side,
og etter hvert i samspill med, landets romersk-katolske tradisjoner. Den
demoniske skikkelsen Krampus, med sine horn og gyselige, spisse og røde
tunge, er som et vrengebilde på julenissen. Men ikke uten humor. I dag er
djeveldyrkelsen kun for moro skyld.
35 FANTASTISKE VINTEROPPLEVELSER
Ladies from Hell ruller ut den ene klassiske tungrocklåten etter den andre
denne kvelden, inntil «Smoke on the Water» dundrer over anlegget, og
vokalisten som en djevel i sort, klar for mørkets gjerninger, plutselig står
midt blant publikum med en fakkel i den ene hånden, og en flaske tennvæske i
den andre.
Johan Fahlgren tar en slurk av flasken, og spytter væsken hvesende ut igjen
over fakkelen. Den antennes, og flammene farer oppover i lokalet, helt opp
til mezzaninen i andre etasje, faretruende nært en kano i skinn som er spent
over på tvers.
Det går et diabolsk glis over ansiktet på den svenske mefistofiguren i skjørt
og høyhælte, sorte sko, som deretter spytter stadig nye flammer ut i lokalet
så svetten driver nedover ansiktet. Den gyngende massen rundt ham jubler
ekstatisk i skrekkblandet fryd. Det øredøvende akkompagnementet fra bandets
eminente versjon av Deep Purple-klassikeren skrur opp stemningen enda ett
hakk, inntil Fahlgren har fått nok, kaster seg over mikrofonen som en ulv
over lammet, og snerrer:
«See me burn, allright now
It was tumblin’ down
Burn, burn, burn, yeah
It’s burning down.»
Idet låten toner ut passerer mannen med «’til Hell Freezes Over» t-skjorten meg på vei ut, til hotellrommet og en tidlig kveld. I det samme registrerer jeg at teksten på brystet fortsetter på ryggen:
«...I’ll still be skiing»
I Bad Gastein er det en tid for alt, men skikjøringen er viktigst. For den må selv djevelen vike.
