Bad Gasteins djevel

På skitur i den søvnige alpebyen Bad Gastein, kommer djevelen med på slep.

Følg oss på FACEBOOK

Som en yppersteprest roper Johan Fahlgren sine besvergelser ut over en lettere påtent skare av tilhengere, som presser seg frem foran den beskjedne scenen i enden av lokalet. Den høyreiste og ulenkelige vokalisten i hobbybandet After Skindians (som i indianer. Skjønner?), for anledningen i sort makeup, ditto korte skjørt og en tettsittende genser som aldri rekker over magen, pisker opp stemningen med vittigheter og fornærmelser som går de fleste hus forbi.
– We are the Ladies from Hell, let’s get this party started, skråler så tungrockeren, veiver med sine lange, tynne armer og drar i gang en versjon av Billy Idols udødelige klassiker «White Wedding» med en innlevelse og et presisjonsnivå som tåler sammenligning med originalen.
Hedningene har nok en gang forstyrret skogens ro i Bad Gastein.

Last ned gratis reiseguide til BAD GASTEIN

Ski i Bad Gastein

Om morgenen samme dag strakte fjelltoppene rundt den gamle spabyen seg opp mot himmelen som gullforgylte, gotiske kirkespir.
– En perfekt dag for moro i snøen, mente Robert Lindebner (38), som vi allierte oss med for dagen.
Han kjenner de bratte fjellsidene rundt Bad Gastein bedre enn de fleste, og har gjort kunnskapen og leken i snøen til levebrød. Som profesjonell skilærer og guide er han på konstant søken etter den perfekte puddersnøen og de beste nedfartene utenfor byens velpreparererte løypesystem.
Vi dro innover og oppover i Gasteindalen, til Sportgastein og toppen av Kreuzkogel på 2686 meter. Derfra hadde vi en forbløffende utsikt nedover dalen, samt tilgang til noen av de beste offpiste-løypene i området. Mens fjorårsvinteren var svært gavmild hadde det store snøfallet så langt uteblitt. Nedenfor oss var det likevel nok pudder til at musklene fikk kjørt seg.

HIMMELSK SKIKJØRING

Bad Gastein har slett ikke de beste skibakkene i Alpene. Umiddelbart oppleves heller ikke byen som pulserende. Snarere litt forloren, som glemt av tiden. Den typiske 1800-tallsarkitekturen vitner om tidligere tiders pondus, et inntrykk som forstyrres noe av et par typiske 1980-tallsbygg.
Alpebyens opprinnelige sjarm har bygdas nye og foretaksomme innflyttere gjort sitt beste for å beholde og videreforedle. Svenske STS Alpereiser har nemlig kjøpt opp fem av byens sentrumshoteller, blant annet det gedigne Hotel Salzburger Hof, og med et godt blikk for detaljer og respekt for historien renovert dem tilbake til sin tidligere prakt, både inn- og utvendig. I knall gule eller duse rosa farger lyser de opp i det grå.

Stem på GULLSKIA 2010:
BESTE ALPINANLEGG
BESTE SNOWBOARDPARK
BESTE LANGRENNSOMRÅDE
BESTE AFTERSKI

Djevelens dans i Bad Gastein

«’til Hell Freezes Over..» står det nedover brystet på karen jeg møter i det bratte smuget som leder opp mot den øvre delen av Bad Gastein. To dager etter ankomsten er det blitt en smule lettere å klatre i den tynne lufta, opp til byens friskeste vannhull.
Afterski er en øvelse som har sin opprinnelse i Alpene. «Alle» kjenner Krazy Kanguruh og Mooserwirt i St. Anton, Kuhstall i Ischgl eller Hinterhag Alm i Saalbach. Silver Bullet i Bad Gastein stiller i en annen, noe malapropos klasse. Ikke så overveldende og typisk ompa ompa østerriksk som de to i St. Anton. Bandet på kveldens scene knytter likevel et slags bånd til stedets opprinnelige kultur, som ikke er særlig godt kjent ut over en engere, inneforstått krets.
I Bad Gastein er det nemlig praktisert hedenske ritualer i uminnelige tider, helt fra førkristen tid. Etter hvert – som i Norge – levde de side om side, og etter hvert i samspill med, landets romersk-katolske tradisjoner. Den demoniske skikkelsen Krampus, med sine horn og gyselige, spisse og røde tunge, er som et vrengebilde på julenissen. Men ikke uten humor. I dag er djeveldyrkelsen kun for moro skyld.

35 FANTASTISKE VINTEROPPLEVELSER

Ladies from Hell ruller ut den ene klassiske tungrocklåten etter den andre denne kvelden, inntil «Smoke on the Water» dundrer over anlegget, og vokalisten som en djevel i sort, klar for mørkets gjerninger, plutselig står midt blant publikum med en fakkel i den ene hånden, og en flaske tennvæske i den andre.
Johan Fahlgren tar en slurk av flasken, og spytter væsken hvesende ut igjen over fakkelen. Den antennes, og flammene farer oppover i lokalet, helt opp til mezzaninen i andre etasje, faretruende nært en kano i skinn som er spent over på tvers.
Det går et diabolsk glis over ansiktet på den svenske mefistofiguren i skjørt og høyhælte, sorte sko, som deretter spytter stadig nye flammer ut i lokalet så svetten driver nedover ansiktet. Den gyngende massen rundt ham jubler ekstatisk i skrekkblandet fryd. Det øredøvende akkompagnementet fra bandets eminente versjon av Deep Purple-klassikeren skrur opp stemningen enda ett hakk, inntil Fahlgren har fått nok, kaster seg over mikrofonen som en ulv over lammet, og snerrer:

«See me burn, allright now
It was tumblin’ down
Burn, burn, burn, yeah
It’s burning down.»

Idet låten toner ut passerer mannen med «’til Hell Freezes Over» t-skjorten meg på vei ut, til hotellrommet og en tidlig kveld. I det samme registrerer jeg at teksten på brystet fortsetter på ryggen:

«...I’ll still be skiing»

I Bad Gastein er det en tid for alt, men skikjøringen er viktigst. For den må selv djevelen vike.

ABONNER PÅ REISER & FERIE